25 år = nedenom og hjem!

Æ har sagt det før og sir det igjen, når man har fylt 25 bynn kroppen å dø. Det går bare nedenom og hjem...Jepp, æ kjenne det, kroppen bare svinne hen...
Æ havna på akutten her om dagen. Skremte vette av mæ nesten...men men, kom mæ gjennom det å. Selv om æ tar mæ sjøl i å overkjenne på kroppen, for å se om æ burde dra opp dit igjen...Det går nok ikke over før æ har fått alle svaran. Så framigjenna nu e det lege, røntgen, MR og kontrastveske både her og der som gjeld! Jippi, hehe, å alt for å finne ut at det egentli ikke e nokka galt heller. Men det e jo bra, da treng æ bare å få tankan på plass...

25 ja, da bynn man å nærme sæ 30 og ska vel egentlig bynn å få livet på plass, eller??? Ja nei, nu e æ bare daga unna å bli 27, å nesten like mange daga unna arbeidsledighet. Jepp, æ har sagt opp jobben min igjen. 11 desember e siste arbeidsdag. Om æ har funne mæ ny jobb? Nei, håpe på å få jobb på sykehjemmet her borti gata. E meninga æ ska bynn å lese tel helsefagarbeider samtidig. Kanskje æ klare å få det tel å bli nokka av mæ å...Æ e ikke blitt 30 enda, så har litt tid på mæ å få gjennomfør nokka greier...Legge en slagplan iallefall:) Lykke tel Silje..

Pappa:)

Æ har nettopp hatt min store helt på besøk i nesten to uker. Å kor godt det har vært. Pappa e min helt. Mitt forbilde, rett i hæla etter min farmor. Ikke rart han blei den han e når han hadde ho som mor. Ikke bare fordi han e pappaen min, men pga den han e som person. Lite dømmende, å utrolig go på å sette sæ inn i kordan andre har det, forståelsesfull og tvers igjennom go:) Min kjære pappa.
Æ har lenge bært på en hemmelighet, nokka æ har følt at æ har måtta skjult for han. Å det har tynga mæ enormt. Han har vært så stolt av mæ, og æ har følt at om æ fortalte denne hemmeligheta tel han, ville æ skuffa han. Nokka æ ikke har villa for alt i verden.
Han har alltid vært så åpen me mæ, me omtrent alt. Fortalt mæ ting om livet hannes og sæ sjøl, som ikke alltid har vært like lett å si høyt. Derfor har det vært så tungt å bært på det her, og å skjult det for han. Når han e så åpen, så burde æ kunne være det me han å. Men frykten for å skuffe han va for stor.
Men en dag, nu når han va har, manna æ mæ skikkelig opp å hadde bestemt mæ for at nu fikk sannheten komme for en dag, koste ka det koste ville. Hehe, men der kom han mæ jaggu i forkjøpet. Han hadde allerede funne ut min "o'store hemmelighet" kvelden i forveien. Han kunne ikke tatt det penere, bare flirte av mæ. Joda, han sa æ va tåpelig...nokka æ å følte mæ i etterkant for å ha skjult nokka sånn for han;) Men nu e det ute, å så mye lettere æ føle mæ. Å så mye nærmere æ følte at vi kom å. Ikke for det, æ har alltid stått pappa nært. Men nu e det ingen hemmeligheta lenger mellom oss. Så utrolig godt.
Fikk også prata me han om mine "karriereplaner":) Å æ har hannes fulle støtte:) Wehee:) Æ har verdens beste pappa! Ville ikke bytta han for nokka som helst:))))

Sommer:)

Har hatt fire uke ferie i år. Siste æ hadde så mye ferie iløpet av sommeren må jo ha vært når æ gikk på ungdomsskolen. Det har vært helt herlig å hatt di her ukan i sommer. Selv om æ delte det opp i to omganga. Men så utroli fort det har gått. Å nu e hverdagens slit telbake for fullt. Litt godt det å på sin måte.

Hellas:
Første uka mi me ferie. J og æ på tur tel o'store utland. Ei uka i vakre Athytos. Ei lita perla i fantastiske Hellas. Gresk "landsby" me kun to etasjers hus. Vakkert! Fantastiske menneska. Lite turista, nokka æ håpe dem klare å bevare. Send mesteparten andre plassa og bevar det greske!
Deilig å starte ferien me late daga på stranda. Spis go mat, drikke frape, øl og spennanes grønn likør-thingie:) Å godt selskap ikke minst!:)
Æ har vært i Hanioti før, en plass som ligg ganske nært Athytos. Så vi måtte jo så klart dra en tur dit å se. Helt merkelig å være der igjen. Alle minnan kom strømmanes telbake;) Men når alt kommer tel alt, e æ så utrolig gla for at J og æ valgte Athytos. Hanioti e i større grad en turistplass, å likt alle andre plassa man reise på chartertur. En plass som har mesta omtrent alt av sin naturlige sjarm. Synd:(
Tur me piratskipet va en flott avslutning på ferien:) Deilig å få havlufta tel å få håret tel å flagre:))
Sett igjen me masse bilda:) Hehe, ikke alle e like vakker kanskje, men goe minna å ha me sæ:)
Turen ville nok ha vært serdeles bedre, hadde det ikke vært for at æ sku slite sånn me formen. Noe som nok ødela litt for ferien tel J å. Beklage det på det sterkeste. Å sku virkeli ønske at æ kunna gjort nokka me det...
Men men, alt i alt, Athytos va fantastisk!

Når æ va kommen hjem gikk det ikke mange dagan før huset va fullt av folk. På godt og vondt. Hehe, ikke alltid like lett å ha søstra si på besøk;) Vi vet å tirre hverandre, så småkrangling høre me. På en måte godt å, kan få ut litt frustrasjon og vite at det ikke skade nokka, fordi vi kjenn hverandre så godt. Så terapi på sin egen lille måte;) Men så utrolig godt det va å ha besøk av dem, å dem dro så altfor tidlig fra mæ igjen! Den lille familien har en stor plass i mitt hjerte, å nevøen min kunne ikke vært mer hjertebarn for mæ. Tante sitt gull!:-D En herlig liten gutt æ har passa, mata, skifta på og lagt, helt alein! Hehe, nokka som kanskje sir en hel del, når man tenke på unga (spesielt babya) og kor mye tid æ har brukt på dem opp gjennom tia.

Italia:
To uker hos svigerfamilien:) Drokke nydelig vin me naboen på trappa. Han hadde laga den sjøl av sine egne druer. Spist verdens beste mat. Late daga på stranda. STORE familiemeddaga, nokka som kan bli ganske så slitsomt. Så av og tel e det godt å ikke skjønne italiensk;) Lese bok og se på solnedgangen:)
Tross at formen min har svingt ganske mye så va det godt å kom telbake igjen. Det e så vakkert der. Å for en herlig familie å komme inn tel. Æ har virkelig vært heldig. Min kjære gode mann, mitt hjerte!

Så ja, æ har hatt en helt fantastisk sommer i år. Tross slit me formen, småkrangling og bleier:)

Du lever:)

Du gjor mæ bekymra ei stund, æ va ganske sikker på at du va telbak i Oslo, men ikke helt. Æ har prøvd alle nummer æ kunne finne for å få tak i dæ, men uten hell. Æ har følgt me på profilen din på nett for å se etter livstegn, alt æ fant va flere som savna dæ.
Så, idag, helt utav det blå, der satt du:) Æ blei så gla, så letta. Det va så godt å gje dæ en klem igjen. Min venn:)
Du så freskere ut enn sist, å det gjor mæ godt. Du hadde fått telbake litt av fargen i ansikte. Vakkert:)
Æ vet det e tungt, å du har ei tøff tid foran dæ. Det vil nok alltid ligge å lure, å tøffe tider vil komme og gå. Men som du sjøl sa, e man innstilt klare man det. Æ ane ikke kordan det e å gå i dine sko, å ska ikke late som om æ vet. Æ kan bare forestille mæ det.
Det e godt å vite at du ikke e alein i verden, du har noen rundt dæ. Det roe mæ litt. Æ håper du kommer på besøk som du sa. Det va så godt å få prata me dæ igjen.
Æ fikk sagt det æ har prøvd på så lenge. Nu vet du det. Æ e her for dæ og æ e gla i dæ. Ingenting kan noen gang forandre på det. Min kjære "lille-søss", æ ønske dæ alt godt. Å æ håpe virkelig at den her gangen ska det gå din vei.

Min venn...

Du sovna inn min venn. Natt til torsdag 25 juni. Bare 25 år skulle du få bli. Så altfor tidlig. E gla du fikk slepp å lide. Du har rørt ved manges liv og leve videre i deres hjerter. Du vil aldri bli glemt.
Hadde mannen me hjåen hatt ei sjel, ville den hadd form av ei sjura. De liv som skinner blir henta først.
Hvil i fred Bjørn Tore...
Sett pris på det du har, gjør det beste utav ting og nyt livet. Du vet aldri når nokka vil skli vekk fra dæ....

Drømma....:(

Æ ska fra nu av gjøre alt æ kan for å vekke mæ sjøl, hver eneste gang æ drømme...godt el ondt...
Fikk vite idag at en kompis av mæ, en æ gikk siste året på videregående lamme, ikke har lenge igjen. Dem har avslutta alt av behandling og bare gjer han morfin for å lindre smertan...
Ska han komme sæ nu, må det tel det dem kalle for et mirakel.
Ja, æ vet det hele kan bare være en tilfeldighet. Eller det at hjernen min huske de her drømman fordi æ har nokka å koble dem mot. Men uansett så e det så utrolig ekkelt, å skremmende...

Æ e egentli bare så forbanna her æ sett...Han e bare 25 år...Kor e rettferdigheta??? Her har du et så godt menneske, så ska han bare få bli 25 år....

Sjalusi...

Ka e det for nokka dritt? Sjalusi...for en ekkel følelse å ha, å så teit man føle sæ når man innser at man ikke har hatt noe grunn tel å være sjalu...
Æ har egentlig aldri før vært sjalu. Så har ikke helt forstått at folk kan være så mye sjalu, i alle grada og av ingenting. Nu bynn æ å skjønne den her følelsen litt mer. Nu når æ har kjent den på kroppen sjøl. E vel nokka i det, at man ikke kan vite nokka før man har vært der sjøl.
Kass faktora e det som må tel for å skape sjalusi. Æ har fått opplevd at sjalusien kommer når det e utroskap inne i bilde. Iallefall blei siste x-en min drit-sjalu etter at han hadde vært på ei anna. Ikke for det, han va sjalu før den tid å, men etter det, blei han jo gal:s
Så har du sjalusi av som følge av egen sjøltillit. Trur man at man kanskje ikke strekke tel for partneren, føle sæ utrygg på sæ sjøl, kan man innbille sæ de merkeligste ting. Æ syns det e så rart å tenke på kordan hjernen leke me følelsan dine. Å at det går ann å bli sæ jævla påvirka av det.
Jepp, æ e sjalu! Men ane ikke helt koffer. Æ har et ganske så trygt forhold. E vel bare det at æ e redd for å meste det æ har. Så e bare å holde sjalusien i sjakk og ikke la den ta overhånd. Så går det vel bra det her å....
For når æ bare klare å roe mæ ned og tenke klart, ser æ jo at æ har ingen verdens grunn tel å være sjalu, eller redd. Han e mitt fjell og står stødig ve min side:) My love:)

Ikke alle drømma e like go...

Nu e det andre natta på rad æ sover dårlig. Drømme at en fyr dør hele tia. Å det skremme livet av mæ. Æ e redd! Håpe virkeli at den her gangen e det bare en drøm. I og me at det e ingen spesielle detalja å heng sæ opp i, bare en som dør. Æ huske aldri nokka anna enn akkurat det når æ våkne. Det e forskjellen fra tidligere, så satse virkeli på at den her gangen e det bare en drøm. Æ vet ikke ka æ gjør om det sku vise sæ å være nokka mer...
Grunnen tel at æ e så redd e at æ har kun drømt at noen dør tre ganga før, å da har nån æ kjenn dødd like etterpå. Men de drømman har hatt mer detalja i sæ. Noe å feste dem tel virkeligheten på. Så det e ikke akkurat det samme nu, sia æ ikke huske noen andre detalja enn at det e en fyr som dør, å at æ sørge når æ våkne.
Hørte en gang at om man fortell om drømman sine så vil dem ikke skje. Så sia æ ikke kan fortell så mye om drømmen min nu, så fortell æ om de andre tre.

1 gang:
Den her natta drømte æ to forskjellige drømma. Den første va om to stykka som døde i ei ulykka. Kor den ene het nokka me S og den andre nokka me T. Æ våkna og klarte å riste av mæ den ekle følelsen drømmen hadde gjedd mæ. Selv om S'en og T'en ikke helt ville gje slepp. Men skjønte ikke koffer æ sku heng mæ sånn opp i to bokstava, når det va drømmen som va ekkel. Så æ la mæ tel å sove igjen.
Æ bynte å drømme igjen. Den her gangen satt æ på rommet mitt lamme min daværende kjæreste og ei jenta. Plutselig blei han forferdelig sjuk, og æ sprang ned for å ringe ambulansen. Når æ kommer ned på kjøkkenet må æ klatre gjennom telefonledninga som e surra overalt. Når æ kommer tel kontoret kor vi hadde telefonen, ser æ at bestemora mi har hengt sæ i telefonledninga.
Æ bråvåkne! Å e helt gjennomsvett og har bare løst å skrik...Men klare å roe mæ ned og e på tur å sovne igjen, eller æ har akkurat sovna, huske ikke, så kommer mora mi inn å sir at ho må dra opp på sykehjemmet fordi bestemor e død.
Da først skjønte æ koffer de to bokstavan fra første drøm hadde festa sæ sånn. Dem e initialan tel bestemora mi. Det e den fæleste natta æ har hadd. Å sku gjerne vært foruten et sånt varsel.

2 gang:
Æ drømte at en mørkhåra gutt døde etter at han kjørte sin hvite bil rett inn i fjellveggen. Huske ikke så mange andre detalja fra den her drømmen. Men uansett, et par daga etterpå døde en kompis av min daværende kjæreste. Han hadde en hvit bil, å han kjørte sæ ihjel.

3 gang:
Den her gangen drømte æ at en litt større kar drokna i havna. Ikke langt fra kor skolen æ gikk på da ligg. dagen etterpå døde læreren min. En som har betydd en del for mæ.

Æ vet at alt det her kan bare ha vært tilfeldigheta. Men det e så ekkelt. Å det e bare de her gangan æ har drømt at nån dør. Så æ syns ikke det e nokka rart at æ e redd nu. Æ håpe virkelig at det e bare en drøm æ har nu og at det ikke ligg nokka mer bak. Æ ane ikke ka æ gjør om nån æ kjenn dør nu...

Barn...

Koffer e det så vanskelig for folk å skjønne at enkelte ikke vil ha unga? At det ikke alltid finnes en ordentli grunn for en sånn avgjørelse. Bare det at løsta på egne unga aldri har vært der.
Nei, æ vil ikke ha egne barn. Har aldri hatt løst på. Æ respektere dæ for at du vil ha, koffer kan ikke du respektere mæ selv om æ ikke vil ha?
Æ har ingen grunn, det e bare sånn æ e. Æ føle det ikke sånn fordi æ e redd unga (selv om æ va redd babya helt til nu nylig), for det e æ ikke. Æ e ikke redd for å ødelegge kroppen min, den vil nu forfalle me tia uansett;) Æ like unga. Ellers ville æ vel aldri ha fløtta ilag me en som har en unge fra før av. Da ville æ ikke ha reist å besøkt nevøen min så ofte æ kunna. Æ e ikke redd for at æ sku blitt en dårlig mor heller, trur faktisk æ hadde klart den rollen ganske bra. Det e ikke for at æ sku se så mørkt på livet, menneskan og ka vi gjør me jorda, at æ ikke vil sette flere barn tel her i livet som må oppleve det her. Æ syns barn e en gave, og alle har rett tel å ha mulighet tel å oppleve alt det vakre vi har her.
Ja, æ e enda ung. Så det e klart æ ikke kan påstå at æ aldri vil ha løst på unga. Men det e sånn æ føle det nu.
En av mine største frykta e å ende opp alein. Gammel, grå og glemt. Men i mine øya e ikke det grunn nok for mæ å skaff mæ unga.
Koffer e det så vanskeli å skjønne...

Ensomhet...

Ensomhet ja. Æ skjønne ikke kordan man kan føle sæ så ensom tel tider, når man har alt. Æ har et godt nettverket rundt mæ, bygd opp av familie, goe venna og en fantastisk kjæreste. Men forde, av og tel kommer denne bølgen av ensomhet å skylde sæ over mæ. Å det føles som om æ ska drokne helt i den. Koffer?
Det som e slitsomt me det hele e at æ ikke ane kor den her følelsen kommer i fra. Ka som utløse den. Den her type ensomhet e tel tider verre enn når man vet ka man savne, ka man lengte etter og ka man kan jobbe me for å få tak, så man kan få fylt tomrommet.
Det å ikke vite ka man kan gjøre for å få den her følelsen bort, men at man må bare "stå han av" tar sånn på kreftan og humøret. Ka man liksom ska svare når nån spør ka som e galt, å du ikke har noe vettig svar.
- Æ har alt og stortrives i livet mitt, men akkurat nu e æ ensom...
Det heng jo ikke på greip.
Æ vet æ ikke e alein om å ha det sånn her tel tider. Men æ unne ingen å føle det sånn forde. Føles som man slit og syt over bagatella. Å kanskje man gjør det, men e ikke derme sagt at det e lett.

Begynnelsen...

Da va man klar. Bloggen e oppretta og det e bare å hiv sæ uti det å skriv. Men trur du ikke at alle tankan forsvant da. Trur det her e en ting æ må venne mæ tel gradvis. E ikke lett å la tankan bare få løpe løpsk så alle kan se. Men me tid og stund ska æ vel få tel det her å. Alt e vel bare en vanesak. Å æ kan virkelig trenge tel tider å bare få tømt mæ. Om nån gidd å les, det e en anna sak. Men her idag, det e ikke det viktige, hele poenge me den her sia mi, ska jo vær å få lufta haue.

Nei, så etterhvert ska æ nok klare å skrible ned både det ene og det andre. Om ting æ gjør, oppleve og tenke. Kommer nok tel å fortelle om gamle opplevelsa og nye. Så hold dæ fast. Snart e tia for ærlighet kommen, å da e det gjort!