Du lever:)

Du gjor mæ bekymra ei stund, æ va ganske sikker på at du va telbak i Oslo, men ikke helt. Æ har prøvd alle nummer æ kunne finne for å få tak i dæ, men uten hell. Æ har følgt me på profilen din på nett for å se etter livstegn, alt æ fant va flere som savna dæ.
Så, idag, helt utav det blå, der satt du:) Æ blei så gla, så letta. Det va så godt å gje dæ en klem igjen. Min venn:)
Du så freskere ut enn sist, å det gjor mæ godt. Du hadde fått telbake litt av fargen i ansikte. Vakkert:)
Æ vet det e tungt, å du har ei tøff tid foran dæ. Det vil nok alltid ligge å lure, å tøffe tider vil komme og gå. Men som du sjøl sa, e man innstilt klare man det. Æ ane ikke kordan det e å gå i dine sko, å ska ikke late som om æ vet. Æ kan bare forestille mæ det.
Det e godt å vite at du ikke e alein i verden, du har noen rundt dæ. Det roe mæ litt. Æ håper du kommer på besøk som du sa. Det va så godt å få prata me dæ igjen.
Æ fikk sagt det æ har prøvd på så lenge. Nu vet du det. Æ e her for dæ og æ e gla i dæ. Ingenting kan noen gang forandre på det. Min kjære "lille-søss", æ ønske dæ alt godt. Å æ håpe virkelig at den her gangen ska det gå din vei.