Pappa:)

Æ har nettopp hatt min store helt på besøk i nesten to uker. Å kor godt det har vært. Pappa e min helt. Mitt forbilde, rett i hæla etter min farmor. Ikke rart han blei den han e når han hadde ho som mor. Ikke bare fordi han e pappaen min, men pga den han e som person. Lite dømmende, å utrolig go på å sette sæ inn i kordan andre har det, forståelsesfull og tvers igjennom go:) Min kjære pappa.
Æ har lenge bært på en hemmelighet, nokka æ har følt at æ har måtta skjult for han. Å det har tynga mæ enormt. Han har vært så stolt av mæ, og æ har følt at om æ fortalte denne hemmeligheta tel han, ville æ skuffa han. Nokka æ ikke har villa for alt i verden.
Han har alltid vært så åpen me mæ, me omtrent alt. Fortalt mæ ting om livet hannes og sæ sjøl, som ikke alltid har vært like lett å si høyt. Derfor har det vært så tungt å bært på det her, og å skjult det for han. Når han e så åpen, så burde æ kunne være det me han å. Men frykten for å skuffe han va for stor.
Men en dag, nu når han va har, manna æ mæ skikkelig opp å hadde bestemt mæ for at nu fikk sannheten komme for en dag, koste ka det koste ville. Hehe, men der kom han mæ jaggu i forkjøpet. Han hadde allerede funne ut min "o'store hemmelighet" kvelden i forveien. Han kunne ikke tatt det penere, bare flirte av mæ. Joda, han sa æ va tåpelig...nokka æ å følte mæ i etterkant for å ha skjult nokka sånn for han;) Men nu e det ute, å så mye lettere æ føle mæ. Å så mye nærmere æ følte at vi kom å. Ikke for det, æ har alltid stått pappa nært. Men nu e det ingen hemmeligheta lenger mellom oss. Så utrolig godt.
Fikk også prata me han om mine "karriereplaner":) Å æ har hannes fulle støtte:) Wehee:) Æ har verdens beste pappa! Ville ikke bytta han for nokka som helst:))))