Økonomisk frihet!

Æ e så dritt lei av å ha dårlig råd!
Nu e det straks jul og æ vet ikke helt kordan æ ska få det her tel å gå rundt. Siden æ nettopp e bynt å jobbe, fikk æ ikke alverden i lønn sist mnd, så heng litt etter me regningan. Å jippi!!! Æ blei sykemeldt før æ hadde jobba en hel mnd, så nu har dem trokke mæ for di dagan æ va borte i november, så det vil si....IKKE full lønn den her mnd heller. Perfekt!
Så nu e det snakk om prioriteringer, først ska regningan betales, så må man få kjøpt noen små julegava ( blir mest symbolske gava i år, for andre ska ikke lide tap selv om æ har dårlig råd, men selv smågava tar på lommeboka...!!!), så får vi se ka som blir igjen så vi får ordna ordentlig jul her hjemme. Så får vi bare finne på noe lurt etter jul tel neste lønning. Det ordne sæ alltid på et vis, men e så forbanna slitsomt å ikke ha den her økonomiske friheta nært....
Æ vet min vakre kjæreste sku ønske han kunne bidra mer, men ka han ska gjøre, uten jobb e det vanskelig å få økonomien tel å gå rundt. Så her krysses det fingra for at han får en i julegave ;) Det hadde vært så bra!
Neida, æ vet, æ ska ikke klage for mye, vi har det egentlig ganske godt, tak over hode, varme, sikkert nok mat...Det e bare den her økonomiske friheta æ savne så sårt...Det å måtte slippe å bekymre sæ om pengan strekke tel, tel neste gang man får noe, om man skeie litt ut fra det som e det mest nødvendige...Men kordan ska man unngå å skeie ut i juletider???
Jadda, go jul! For jul ska det bli uansett!! ;)

TTT

Ting Tar Tid!
Bynn virkelig å bli ei stund sia æ skreiv nu ja. Etter litt klaging fra min kjære søster, så ska æ gjøre et ærlig forsøk på å bli flinkere tel å skrive.
Ja nu e sommeren over,å det e vinteren som bynne å klamre sæ fast. Æ for min del e ikke klar for vinteren, for æ kan ikke huske sommeren. Æ har vært for "opptatt" me mæ sjøl og mitt indre at æ har ikke klart å registrere at sommeren har vært her. Å nu når æ våkna opp, ja da va nesten høsten over og forbi den å.
Skummelt det her me å gå så mye inn i sæ sjøl, å la sin egen frykt ta over hverdagen, du meste alt anna rundt dæ. Når dagan går me på å overkjenne på følelsan om det kommer tel å bli en bra el dårlig dag, så blir dem fleste bare en del av den store, fæle, gråe suppa av en angstbolle. Å det blir vanskelig å huske di gode dagan.
Men som sagt, trur æ har klart å våkne opp nu. TTT, men det e bare å jobbe me det me man føle, tvinge sæ sjøl tel å forandre tankegangen. Litt etter litt så blir det lettere.
Æ bynte først å trene me ei venninna, det hjalp, komme sæ mere ut å se folk, så fikk æ mæ jobb. DET va skummelt det. Men æ klarte det, uten å dø di første dagan:) Så når æ klarte det, ja da klare æ det meste;) Thihi...
Men nei og nei, æ kan ikke bli for positiv enda...har litt mer å klage på...Æ trives ikke litt i den jobben. Kanksje det her e akkurat det sparket bak æ har venta på...vi får se ka som skjer...men nokka må æ ta mæ tel, eller blir æ å gå på en smell...

Så sånn e det, min velformulerte hverdag e på bedringens vei, ikke bra, men nærmere;)

Sommeren banker på, hva skjer nå?

Æ høre sommeren banke på døra, å æ tenke "ka nu?".
Det e snart gått et halvt år sia æ slutta å jobbe, å æ e egentlig ikke kommen mæ noe lenger. Driv å sloss me mæ sjøl. Gjett om æ vet at det bare e æ som kan forandre på min situasjon, at det e æ som e min egen lykkessmed og om æ vil oppnå nokka så må æ sjøl gjøre nokka for å komme mæ dit. Men det e lettere sagt enn gjort. Enkelte daga føles det som om æ ska bli oppspist av angst, dumme tanka, urasjonelle tanka...Kor dem kommer ifra? Ka skjedde og kordan havna æ her?
MEN, nu e sommeren her og gjer mæ styrke. Æ e bynt å manne mæ opp, å etterhvert ska æ nok få tel å gjennomføre min opprinnelige plan. Et skritt av gangen, så ska nu vel æ å klare å nå mål. Æ e mye bedre, den verste kneika e æ kommen over. Viljestyrken kommer krypende telbake, og æ bynne å innse at det her ska æ klare.

Sommeren banke på og vil ha mæ ut å leke. Æ vil, æ vil, æ vil. Æ kan, æ ska og æ får det tel:)

Min onkel!

En æ huske ganske godt fra æ va bitte lita, e den ene onkelen min. Onkel T! Min kjære onkel som æ alltid blei så gla av, bortsett fra når han leste dikt tel mæ. Da blei æ bare sur, for æ trudde han bare tulla me mæ når alt rima. Kem i all verden gidda å skrive sånne irriteranese greier?? Nei, det her va bare tull, og at han våga å tøve sånn me mæ når æ ville høre eventyr.
Æ tenke alltid på onkel T når æ lukte appelsina eller Twist. For det hadde han alltid me tel mæ når han kom på besøk.
Huske æ va så utrolig lei mæ når æ skjønte at han va fløtta telbake tel Vardø og ikke ville komme på besøk mer. En dag sa mamma at æ kunne jo skrive brev tel han. Etter mye overbevisning fra mamma sendte æ brev. Å da æ fikk svar, et eget brev telbake, va æ like lykkelig som en unge på julaften. Onkel T hadde ikke glemt mæ:)
Etterhvert fløtta også vi tel Vardø. Æ bynte å vaske hos han og va så gla for at han enda hadde evnen tel å gjøre mæ så gla. Nu hadde æ endelig onkelen min nært igjen.
Men så blei æ tenåring og hadde ikke lenger tid tel å vaske hos en gubbe...å vi mesta kontakt.
I tillegg slit han me masse personlig, så han har trokke sæ mer og mer vekk fra familien generelt.
Men æ savne han og tenke masse på han. Så her en dag for snart to uker sia, så bestemte æ mæ for å sende han et brev igjen, å prøve mitt for å gjenoppta kontakta. Og som æ også sa tel han, om han velge og ikke svare mæ den her gangen, så håpe æ iallefall at æ har klart å glede han.
Æ bynn å gje opp å vente på noe svar nu, men håpe jo så klart. Uansett, æ velge å huske onkel T som den han va for mæ når æ va ei lita pia, å derfor vil han alltid bety noe godt for mæ. Æ e gla i dæ onkel T og æ savne dæ masse!

Kjære Farmor!:)

Først vil æ bare si at æ savne dæ så utrolig mye. Æ tenke på dæ hver dag, spesielt mye når æ e på kjøkkenet. Tenke på alle gangan vi har sotte der inne og skravla over en kopp kaffe eller ti;) Æ savne det sånn, å fortelle dæ alt æ oppleve, alt som skjer i livet mitt. Savne at du fortelle mæ små historier om ditt liv.
Æ e utrolig takknemlig for alt æ har lært av dæ, å du ska vite æ virkelig så opp tel dæ. Du va helt fantastisk. Ikke mange som kan måle sæ me dæ. Ikke rart pappa blei så fantastisk, når han hadde ei mor som dæ. Det ska du vite. Æ e utrolig gla i dæ og savne dæ masse hver eneste dag!
Æ va i Opraen her om dagen, å så Figaros Bryllup, lammi J. Det va en opplevelse æ ikke ville vært foruten. Å æ går gjerne igjen. Det ga en spesiell følelse å sette der, å få alle inntrykkan inn me musikken, kostyman og sangen. Du sku vært her, så æ kunna fortalt dæ alt om det.
Kjempe gla i dæ Farmor, du vil aldri bli glemt!

Arbeidsledig..

Ja nu har æ vært arbeidsledig i litt over en mnd. Av egen fri vilje igjen! Man e bra tullat, gi fra sæ jobben sin før man finn nokka anna...
Æ hadde en plan. Æ sku ordne mæ jobb på sykehjem og lese tel Helsefagarbeider samtidig...Men nu e det ikke sikkert æ får lov av legen tel å gjøre det. Men det vet æ jo ikke før æ har prøvd mæ på noen vakter...Så det vil si, æ må få mæ jobb på sykehjem.
SHIT! Æ e livredd for å bynn å jobbe igjen...Koffer det? Æ har aldri vært sånn her før. Men nu står æ her, uten nokka, kjedelig e det å... Så æ må bare ta mæ sjøl i nakken og hopp i det. Vet jo at det som e vanskelig e jo å komme igang, har man først klart det, e resten ganske lett:)
Det ligg et sykehjem rett borti gata her, håpe e jo å få nokka der. Det hadde vært så perfekt... Men dem kommer nok ikke å tilbyr mæ jobb, æ må nok gå dit sjøl, hehe...
Ja nei, ønske mæ sjøl lykke tel, å håpe æ klare mer den uka som kjem nu, enn ka æ har klart hittil!!!

25 år = nedenom og hjem!

Æ har sagt det før og sir det igjen, når man har fylt 25 bynn kroppen å dø. Det går bare nedenom og hjem...Jepp, æ kjenne det, kroppen bare svinne hen...
Æ havna på akutten her om dagen. Skremte vette av mæ nesten...men men, kom mæ gjennom det å. Selv om æ tar mæ sjøl i å overkjenne på kroppen, for å se om æ burde dra opp dit igjen...Det går nok ikke over før æ har fått alle svaran. Så framigjenna nu e det lege, røntgen, MR og kontrastveske både her og der som gjeld! Jippi, hehe, å alt for å finne ut at det egentli ikke e nokka galt heller. Men det e jo bra, da treng æ bare å få tankan på plass...

25 ja, da bynn man å nærme sæ 30 og ska vel egentlig bynn å få livet på plass, eller??? Ja nei, nu e æ bare daga unna å bli 27, å nesten like mange daga unna arbeidsledighet. Jepp, æ har sagt opp jobben min igjen. 11 desember e siste arbeidsdag. Om æ har funne mæ ny jobb? Nei, håpe på å få jobb på sykehjemmet her borti gata. E meninga æ ska bynn å lese tel helsefagarbeider samtidig. Kanskje æ klare å få det tel å bli nokka av mæ å...Æ e ikke blitt 30 enda, så har litt tid på mæ å få gjennomfør nokka greier...Legge en slagplan iallefall:) Lykke tel Silje..